Klar for swimrun?

Skjærgårdsindianerne inntar endelig Sørlandet. Finn deg en makker og kast deg uti. 

Det tok ti år før ideen vandret over kjølen og smøg seg nedover sørlandskysten. Bare i dulgte miljøer har vi hørt vage rykter om svensker i våtdrakt som spratt fra øy til øy så raskt som mulig, for sistemann måtte betale barregninga. 

Men i motsetning til danseband og sildesalat, så har SwimRun vært verdt å vente på. Og til sommeren fødes en norsk avart i Kristiansand.

Noe ordentlig norsk navn har den nye sporten ennå ikke fått, altså. Men det kan vi leve med. SwimRun er fint det, enn så lenge. Og duatlon er det i hvert fall ikke, visse likheter til tross.

SwimRun er en fin grøt av mye; orientering, svømming, løping og kappgang. Men først og fremst er det basis. Back to basic! To mennesker versus natur, en tevling mot deg selv i en rå og vakker natur.

Og rundt Kristiansand ligger da vitterlig den norske indrefileten; med Odderøya, Tresse, Gravane, Otra, Baneheia, 3.stampe og Brannvakta – med utsikt over hele Kristiansand sentrum. Det er så vakkert at det dugger i svømmebrillene! 

Akkurat som Norseman. Du skal konkurrere midt i et postkort. Og du vil elske det!

For 30. juli kan du smile og le i 20 graders varme, gurgle saltvann, tørke gledestårer og fnise når du løper forbi skeptiske turgåere og entusiastiske fastboende - iført badehette og stilfull neopren. 

For de fleste deltakerne er dette nybrottsarbeid. I enda noen uker kan du klø deg i hetta. Paddles? Pull boey? Klippe i våtdrakten? Må ha med, eller bør ha med? Alt nytt er forvirrende.

Men alt ordner seg for SwimRun-virgins også. En urban SwimRun er en overkommelig utfordring for nybegynnerne. Snaue 15 kilometer opp og ned, på kryss og tvers.

Og når vi alle er (nesten) like grønne, føles det jo på sett og vis veldig rettferdig. 

30. juli kan du parkere den råtrimma karbonsykkelen til fordel for en fem år gammel våtdrakt med hull i skrittet. Finn den frem! Den ligger jo der i kjellerboden, ved siden av fonduesettet og kurongbrettet. Blås støvet av den! Nå igjen; muligheter for atter heder og verdighet. 

En liten andel av stimen er lommekjente i Kristiansand. I hvert fall vet de i hvilken retning vi skal. Vi andre må stole på kart og merking. Og det er også noe av moroa: Dere er (nesten) alene!

Og ja, slitsomt blir det. Så absolutt. Men vekslingene mellom løp og svøm, samt variert underlag, gjør at kroppen virker oppsiktsvekkende lite utslitt. Gnagsårene etter våtdrakta derimot ...

Uansett har vi mestret. Du verden, som vi har mestret. Og vi har skrevet oss inn i historiebøkene. Sånn sett kan man tro vi er nybyggere. 

Men nei, vi er heller indianerne. Skjærgårdsindianerne!

Få siste nytt fra TriQuart

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form