Våt og klam debut

Regnet vekker minst bekymring når sofagrisene skal debutere i våtdrakt.

Når sofagrisene samler det seg i enden av 3. stampe i Baneheia, bare et godt steinkast fra Kristiansand sentrum, regner det i bøtter og spann. Men regnet vekker ingen bekymring. I hvert fall ikke i dag.

- Altså, mener du at vi skal klare å få på oss dette? sier Tonje Hegland vantro når hun holder opp våtdrakten. 

Hun har nettopp pakket den sorte drakten ut av esken. For første gang holder hun en våtdrakt mellom hendene. Og nå skal hun altså kle den på seg. Om skjebnen vil, og miraklenes tid ennå ikke er over.

Ved siden av henne står René Natvig. Også han er neopren-debutant. Akkurat nå ler han så det rister, i det han forsøker å vrikke drakten over hoftene og videre opp mot skuldrene.

- Dette kommer jo aldri til å gå!

Sofagrisene meldte seg frivillig i januar til Team Sofagris. De er fire stykker, men akkurat i kveld har fjerdemann fått ”permisjon”. På nyåret var de imidlertid nærmere 40 kilo tyngre og sommerens triatlon-konkurranse var befriende langt unna. Nå er det seks uker igjen til den ubønnhørlige startstreken, og alvoret siger langsomt innover dem.

Bak sofagrisene står Sondre Risdal Solheim fra Kristiansand Triatlon. I kveld er han utnevnt kaptein på teamet. Han er en erfaren triatlet, og han bedyrer at joda, så lenge det er vilje tilstede, så skal det gå an å få draktene på plass.

Og sakte, men sikkert, så skjer mirakelet. Neoprenet tøyes, strekkes og dras i, og hofter og (rester av) magefett ommøbleres. Og plutselig glir de motstridige glidelåsene på plass

- Så utrolig kult! utbasunerer René, som nå ser ut som den veltrente fetteren til Batman.

Han ser seg forbauset ned langsmed armene og beina, og fastslår at sofagris-kapteinen Sondre hadde rett.

- En våtdrakt skal sitte godt. Den skal være klam og trang. Hvis ikke, så vil vannet renne inn i drakten, og da mister dere oppdriften,  forklarer Sondre.

Kveldens siste sofagris, Ulf Axelsen, gjør oss stadig oppmerksom på at livet er herlig der han vasser ut mellom en forskremt andefamilie og en villfaren svane. Vannet er like vått som ventet, men temperaturen meldes å være grei.

- Kast dere uti! kommanderer Sondre myndig.

Sofagrisene nøler ikke. De legger på svøm, og plasker avgårde i retning av badeplattformen som ligger uansvarlig langt ute fra stranda. Men drakten gir god effekt, og de tre sofagrisene får forbausende god fart når de legger i vei. 

- Jøss, dette var noe annet enn da vi var i bassenget, meddeler de, mens latteren ljomer.

Kaptein Sondre ser at sofagrisene mestrer det våte elementet godt, og han er fornøyd.

- Nå skal dere svømme tilbake. Svøm litt krål først, og så svitsjer dere til bryst. Prøv å veksle litt mellom de ulike svømmeartene, sier han.

Sofagrisene legger igjen på svøm.

- Når dere svømmer bryst, får dere bedre anledning til å orientere og navigere. Det er vel ingen her som har lyst til å svømme lengre enn dere må, sier Sondre.

Bekymrede miner og lett hoderisting er svar godt nok. Nei, det får holde med 500 meter den siste søndagen i juli.

- Må vi ha svømmebriller? undres Tonje. 

- Nei, det er valgfritt, svarer Sondre.

- Men husk at i konkurransen skal dere svømme i saltvann. Det er ganske annerledes enn her. Og hvis det er mye sol, så er det lett at dere begynner å myse, og da er fort gjort å svømme seg bort. Og så var det jo dette med å svømme kortest mulig, da.

Alle sofagrisene retter på brillene, og setter dem godt på plass.

Det holder visst med 500 meter, ja.

Få siste nytt fra TriQuart

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form